Referat fra Rallarvegen 2012

Dag 1 – Lørdag
Tidlig, tidlig om morgenen våknet sjuendes vandrere av sine egne vekkeklokker i sine egne hus. Folk flest stod opp mellom fire og fem, for å rekke å møte under tavla på Oslo Sentralbanestasjon allerede klokka seks. Og ingen av dem var i tvil om at der, under tavla på Oslo S ville et fantastisk eventyr begynne… mens alle ventet i spenning på at toget skulle komme fikk de litt morgentrøtte speiderne noe praktisk info. Om ikke alt for lenge satt de alle sammen på toget mot Haugastøl. Timene på toget suste forbi og selv med en ekstra luftepause var de på Haugastøl stasjon ikke veldig lenge etter. Der ventet en hel henger med sykler og utstyr, som speiderne måtte pakke og fikse. Noe som selvfølgelig var gjort på null komma niks. Så når alle syklene var pakka, alle mager mette og alle vannflasker fylt, satte de seg på syklene sine og… turen var i gang!

Vi tråkket oppover mot Finse i sola. Tiden gikk fort og kilometerne fløy forbi, selv om det var både tungt og varmt spesielt for de stakkarene med traller. Og hvis vi ser bort fra noen liggeunderlag og lignende som datt av syklene, og bagasje som måtte justeres, gikk det hele veldig fint. Etter 27 kilometer ble det pause på et lite sted kalt Okseboten. Der hadde de lang kø, velsmakende vafler og dyr sjokolade. Så da alle hadde fått i seg litt sukker og hatt en god pause, dro vi videre. Den siste biten opp mot Finse var slitsom og feltet ble lengre og lengre, selv med mange oppsamlings- og solkrempauser. Så det var mange lettede smil som dukket opp da vi endelig fikk øye på Finse. Noen gikk for å finne leirplass mens resten fikk beskjed om å vente på de siste. Så vi ventet og ventet og ventet litt til. Noen kjøpte is, andre lekte eller bare stod og pratet. Og endelig kom de siste trallene opp bakken. Noen av dem med mye mer bagasje en de startet med, og en med en aksling for lite.

Så begynte den virkelige jakten på en leirplass. Vi syklet videre langs Rallarvegen i håp om å finne et sted å sove. Og det fant vi: en fin liten plass som allerede var tett befolket av mygg. Resten av dagen bestod for det meste av å sette opp telt, spise middag, klaske mygg, gå litt rundt og klaske flere mygg. Før alle la seg for å sove rundt klokka 23. Og ZZZZZZZZZZZzzzzzzzzzzzzzzz.

Dag 2 – Søndag
Vi fikk sove til så sent som klokken 09.00 før vi ble vekket. Til frokost ble det overraskende nok servert kneip med pålegg, noe som smakte alle helt perfekt. Så da vi var ferdige med å spise vare det bare å pakke dagstursekker og kapre et par solbriller – Vi skulle nemlig på brevandring! Guiden møtte oss på Finse hvor vi ventet litt og fikk hver vår buff. Han var en hyggelig mann og kunne også opplyse om at Norge hadde tatt OL-gull i håndball: «Wehey». Vi satte fra oss syklene ved en demning og vandret oppover i fjellene. Guiden hadde som mål å sprenge feltet mest mulig, så tempoet oppover var ganske greit. Og med drikke- og blomsterkikkepauser fikk vi tid til å nyte utsikten også. Da vi endelig kom til isen var det lunsj. Sikkerhetsinstruksjonene ble gitt og alle fikk på seg hjelm, sele og tilpasset bråddene. Før alle ble organisert og fordelt uttover to sikkerhetstau.

Turen på isen var en opplevelse ulik noen annen. Guidene hadde lagt turen slik at det var mange vakre bresprekker å dette ned i. Vakre blå sprekker som gravde seg dypt ned i isen. Vi klarte oss fint og alle kom seg over sprekkene, bortsett fra nestenguiden, som nesten falt ned i en. Den eneste skadde var den stakkars lille skoen til Einar. Utsikten fra toppen var fenomenal! Etter en drakamp og litt aking på veien ned ble alle fulle av snø. Heldigvis var vi nede på stein igjen ikke lenge etter.

Turen ned gikk fort –veldig fort. Vi løp og skled nedover mot Finse. Mens vi stadig fylte skoene våre med snø. Ikke veldig lenge etter fant vi syklene våre ventende akkurat der vi la dem. Deretter ble det dopause på Finse og bading i det varme vakre Finsehavet. Vi ble servert en god middag før alle begynte å vimse rundt. Kvelden ble brukt på prating, små sykkeltuer, et par turer til Finse og på museet der, samt enda mer klasking av mygg. Dessverre ble det litt for mye for noen stakkarer (Henning og Eirik)som klarte å pådra seg en mystisk eplemostepidemi som senere skulle vise seg å være smittsom. Ettervært kom kvelden smygende, så da det ble for mye mygg la de fleste seg for å sove. Og ZZZZZZZZZZZZZzzzzzzzzzzzzzz.

Dag 3 – Mandag
Vi ble vekket klokka 07.30 og spiste frokosten vår ikke lenge etter. Før leiren ble revet og tatt farvel med. Denne dagen skulle vi ta den virkelige sykkeletappen på turen. Nemlig over fjellet, helt fra Finse og ganske nøyaktig til bunden av Myrdalssvingene. Den eneste hindringen var den forferdelige eplemostepidemien som på magisk vis hadde spred seg over natta. Noen stakkarer valgte å presse seg over fjellene, mens Oda var så dårlig at hun måtte forlate oss og dra hjem igjen. Det gjorde hun kanskje lurt i, for etappen som ventet oss var lang med enkelte hindringer. I starten var det mye oppover og vi hadde ikke syklet lenge før vi møtte på en liten hvit flekk kalt snø. Vår tidligere sykkellempeerfaring skulle vise seg å endelig komme til nytte. Selvfølgelig ble det en liten snøballkrig og selv med syke folk, masse bagasje og oppoverbakker var det veldig koselig.

Ikke veldig lenge etter kom turens vendepunkt – bokstavelig talt. På turens høyeste punkt 1343 meter over havet snudde alt seg og endelig skulle vi nedover. Like etter kom vi til en søt liten stue. Den hadde også vafler og dyr sjokolade. Dessverre så hadde vi ikke tid til å vente på vaflene så man måtte kjøpe alt mulig annet rart. Etter dette gikk alt utrolig fort. Skumle, humpete bakker med grus og skarpe svinger sørget for at turen ned gikk mega fort. Mens vi spiste lunsj ble vi tatt igjen av to tilfeldige syklister (Marius og Øystein) som fant ut at de ville slå følge med oss. Igjen fortsatte nedoverbakkene og vakre skrenter og fjellvegger stilte seg opp for å krasjes i. Noe vi heldigvis ikke gjorde. Det ingen viste var at det ventet en overraskelse på oss. Da vi hadde kommet et stykke la vi fra oss syklene og gikk nedover en liten sti. I enden av den traff vi Jon. Han kunne vise oss en fantastisk utsikt og et stort utvalg turister som ventet på å se huldra i fossen, samt hytta hans hvor Kari sto og ventet med saft og nybakte boller. Det var en herlig pause før vi fortsatte nedover og kom til de berømte Myrdalssvingene. Vi slo leir i bunnen av dem og begynte å lage middag, førnøyde med at det ikke var så mye mygg (til gjengjeld hadde vi en flokk geiter som naboer). De fleste var nok litt slitene, så etter å ha kjøpt ost av budeiene som var der hadde vi et veldig sosialt dotreff før de fleste la seg. Og ZZZZZZZZZZZZzzzzzzzzzz.

Dag 4 – Tirsdag
I dag stod vi opp klokken 09.00. Men under frokosten ble leieren invadert av geiter! Heldigvis fikk vi reddet det meste av maten. Forvirret ble de sultne monstergeitene jagd bort av irriterte speidere. Leieren ble fort brutt ned og de halvoppspiste teltene ble pakket bort. Deretter ble det crossykling nedover alle bakkene til Flåm. Så syklet vi videre til Aurdal. I Aurdal ble det storshopping og lunsj. Da vi til slutt nådde frem til Vassbygdi slo vi leir der. Alle slappet av og badet før middag. Middagen i dag var en kjempegod pasta middag (ikke boksemat)! I løpet av kvelden slappet alle av og snakket sammen til langt på natt. Og ZZZZZZZZZZzzzzzzzzz

Dag 5 – Onsdag
Enda en morgen stod vi ganske tidlig opp. Det var hvert fall mange trøtte ansikter å se. Men ikke nok med det hadde enda flere blitt smittet av den såkalte ”eplemost”-sykdommen. De som faktisk var friske, spaserte lykkelige mot bussholderplassen og tok bussen opp alle svingene til starten av Aurlandsdalen. Alle hoppet litt småkvalme ut av bussen og vi begynte å klatre nedover Aurlandsdalen. På veien nedover fikk vi se nydelig norsk natur på alle kanter. Bratte fjellvegger, nydelige, grønne skoger, buldrende fossefall og skumle hengebruer var bare noe av det vakre vi møtte på veien. Rett før lunsj, fant vi også noen kjempegode multer! Etter at vi hadde krøpet nedover langs steinete, bratte stier nådde vi tilbake til leieren. Da hadde Arne også blitt syk! De fleste hoppet rett i elva og tok et friskt bad før lunsj. Mens vi spiste nydelige sommerkoteletter, nøt vi synet av alle turistene som kom utslitte ned fra Aurlandsdalen. Så tidlig som klokken halv ti var det egentlig legging, noe som alle synes var forferdelig trist kjempe fint. I protest ble det overdrevent lange tannpusser, før alle til slutt sovnet. Og ZZZZZZZZzzzzzzzzzzz

Dag 6 – Torsdag
Dag 5 stod vi tidlig opp, men i dag stod vi ekstremt tidlig opp. Vi hadde et tog å rekke! Etter at alle hadde spist matpakkefrokostene sine, ble leieren revet på rekordtid. Det ble en fin og spennende tur tilbake gjennom alle de mørke tunnelene til Flåm. Der stod Flåmsbana og ventet. Før vi gikk på vogna som var reservert til Einar Løhne Iversen, ble det litt shopping i blant annet suvenirbutikken. Vi fikk se enda mer nydelig natur og Rallarvegen fra et annet perspektiv opp Flåmsbana. På veien opp fikk vi også se Huldra igjen! På Myrdal byttet vi tog fra Flåmsbana til Bergensbanen. Der møtte vi en kjempekul konduktør som lot oss putte alle syklene og all bagasjen på en vogn. Det var et morsomt prosjekt! Etter å ha kjørt gjennom en lang tunell, var det av igjen på Upsete og lunsj der. Så syklet vi ned til leirstedet. Der møtte vi på masse kuer som vi måtte dele soveplassen med. Igjen ble det bading før pølser UTEN ketchup. Det plutselige regnet som kom, jagde alle i seng. Og ZZZZZZZZZzzzz

Dag 7- Fredag
Da vi våknet nest siste dag på tur, var det vått og klokka var 08. Det hadde regnet omtrent hele natten, men nå var det opphold. Selv om det var nest siste dag kunne vi ikke slappe av og bruke lang tid. Vi skulle nemlig nå en minibuss som skulle ta oss opp til en spennende og fryktinngytende rafting. Ting og saker ble dermed pakket, det ble spist tørr og kjedelig frokost, og så var det bare å hoppe på syklene og komme oss av gårde.

De første kilometerne gikk strålende, men så kom det vi hadde hørt rykter om. Bakker som var lange, seige og bratte. Det var som å være en snegle som prøvde å komme seg over gata. Bakkene snirklet seg oppover, i krappe svinger med biler som suste forbi oss av og til. Da vi kom på toppen av bakkene kom det som regel en skikkelig nedoverbakke, hvor sneglene endelig fikk litt fart på seg og suste nedover, nærmest som en leopard.

Etter en halv evighet med sneglebakker og leopardbakker kom vi endelig fram til det lengtede målet: Voss! Like ved campingen vi skulle sove, ble vi stoppet av Einar. Vi ble bedt om stå pent stille og vente mens han sjekket ut hvor det var vi skulle overnatte. Selvfølgelig drar lederne nytte av slike situasjoner. Ti meter til høyre for der vi stod var det nemlig en kinarestaurant. ”Åhh, nå fikk jeg lyst på kina mat ass!” Sven var så gira på kina mat at han dro med seg både Lars og Marius. Maten ble bestilt og hentet i siste liten, før hele bølingen av speidere dro til campingen.

Vel fremme på campingen, noen hundre meter fra kinarestauranten, ble 19 sykler og 3 halvfungerende traller parkert ved siden av en liten campinghytte. Noen dro på butikken imens andre spiste kinamaten sin. Telt ble satt opp og alle stappet absolutt alt de hadde av utstyr inn i den lille hytta. Så bar det av sted til Voss Rafting!!!

Vi ble hentet av to minibusser og kjørte av gårde til oppholdsstedet til Voss Rafting. Der måtte vi skrive under på en hel haug med papirer (føltes sånn, selv om det bare var to) for så å dele oss inn i familierafting og ”ordentlig” rafting. Vi fikk også utlevert våtdrakter etter hvert og gikk for å skifte. Våtdrakten var ikke spesielt fleksibel, men det funka. Så fulgte 20-30 min kjøretur opp til dit vi skulle rafte (”ordentlig” rafting). Vi fikk litt instruksjoner om hvordan vi skulle rafte, også ble vi bedt om å hoppe ned i elva et sted den var på full styrke, for så å kråle inn til båtene. Litt av et sjokk å hoppe ned i det vannet! Omsider fikk vi endelig starte og rafte. Det var utrolig gøy og spennende. Dessverre hadde det regnet så mye natten i forveien at det var for mye vann i elva enkelte steder, så vi var nødt til å gå på land et lite stykke. Før denne spaserturen fikk Marius en liten svømmetur! Han vare ”bare” 5 cm unna å bli klemt mellom en stein og båten, men selvfølgelig gikk det bra! Vi ble også nødt til, på sparket, å hoppe 4,5 m fra en fjellvegg og rett ned i elva. Det var det mest fryktinngytende jeg noen gang har gjort i mitt liv!

Familieraftinga (som jeg ikke var med på) var bedre enn forventet. De møtte faktisk på ganske store stryk, pluss at de fikk surfe på en bølge! De hadde også vannkrig med amerikanere og fikk kaffe, te, saft og kjeks da raftinga var over, noe vi på den ”ordentlige” raftinga også fikk!

Vel tilbake ved raftinghusene fikk alle skiftet og var klare til å dra. Solveig hadde kasta opp i dusjen, men ellers var det ikke noen problemer. Vi ble kjørt tilbake til campingplassen, for så å få en gladnyhet. ”Vi skal spise middag på Peppes!”. Det var en overraskelse mange satte stor pris på. Folk jublet da gladnyheten kom! Solveig stakkars fikk ikke så stor glede av den overraskelsen, men vi andre storkoste oss og jafset i oss alt det vi klarte!

Da vi dro tilbake til campingen var alle stapp fulle og fornøyde. Det ble ikke mye sosialt før de fleste la seg. Lederne fikk SELVFØLGELIG lov til å sove på bløte madrasser i en hytte, mens vi andre måtte sove i telt med regnvær gjennom hele natten… Og ZZZZZZZZzzzzzzz

Dag 8 – Lørdag
Da vi våknet for siste gang på den fantastiske sykkelturen, var det ingen som hadde vekket oss. For en gangs skyld var speiderne oppe før lederne! Det var skikkelig bygevær den morgenen, men det ga seg heldigvis etter et par time. Vi begynte å spise den kjente kjedelige frokost for siste gang, heldig vis, imens vi hørte på lederne som etter hvert nærmest kastet ut Sven. Den morgenen ble vi fortalt at Sven hadde sovet på 5 liggeunderlag fordi det ikke var nok madrasser til alle lederne. 4 av liggeunderlagene var gråe, mens det siste var vaffelliggeunderlag og lå nederst. Da Sven våknet den dagen hadde han merker etter vaffelliggeunderlaget på ryggen. Hahah, prinsen på vaffelen!

Tilslutt kom alle lederne opp og ut av hytta. Noen av de spiste tør frokost mens andre (Sven) dro på butikken. Det var også noen (Bjørn og Sven) som måtte hjelpe Eirik med å vaske teltet fordi han hadde kastet opp i løpet av natten. Så ble alt pakket ned og hengeren ankommer campingplassen. Nok en gang blir den lastet full av alt fellesutstyr, traller og sykler. Da hengeren dro, gikk vi til butikken på nytt, også videre til togstasjonen. Stasjonen var ganske stappfull av mennesker, men da toget kom, kom vi oss på og vi var på vei hjem til Oslo!

Konklusjon
Det har vært en superdupermegaupergigatera fin tur med mye vakker natur og gøyale opplevelser. Dekk har punktert, bremser har svikta, kjeder har løsna, speil har falt av (Sivert), eiker har brukket og akslinger har brukket tvers av. Men hva gjør vel det når vi har med oss unbrakonøkler som funker mye bedre som erstatning for akslingene enn som et verktøy! Forresten så var det kun brødrene Iversen som knakk akslingene. Ellers har folk lagt seg tidlig på kvelden og de aller fleste, 75 %, har vært dårlige/12 timers spysyke. Så en erfaring å ta med seg er at å drikke eplemost som har gått ut på dato ikke er så lurt. Dette fikk vi nemlig også erfare på troppens sommertur. Til sammen har vi syklet hele 16 mil, hele Rallarvegen, med flotte aktiviteter som å gå på brevandring, gå Aurlandsdalen og å være på rafting.

Tusen takk for en super uke på tur med supre mennesker! 🙂
Dette innlegget ble publisert i Artikler, Referater. Bokmerk permalenken.
Add Comment Register



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *