Patruljetur og Morat Rakler

Hva som hendte på Jerv og Bevers patruljetur.

Den 15. november i fjor møtte Bever og Jerv opp på Grefsen stasjon. Endelig var det patruljetur. Patruljeføreren i Jerv, Petter, var ikke der. Han måtte bli hjemme. Nå tok alle de glade speiderne toget opp til Movatn. Alt forløp som på en hvilken som helst annen patruljetur. Vi kom opp på vinkel, spiste lunsj og lekte litt. Så hadde vi litt om månedens tema og koste oss fram til middag. Etter middag slappet vi av til klokka halv åtte, da var det nemlig leirbål.

Etter vi hadde hatt leirbål i en halv time banket det på døren. Som seg hør og bør gikk en av oss for å åpne. Men før han kom seg ut av stua var det noen som sa, «Tenk om det er noen som vil ta oss.» Sterkt støttet av nattemørket spredte denne tanken seg som ild i tørt gress. Alle småspeiderne satt i en klynge i sofahjørnet og var skikkelig redde. Det skal ikke stikkes under stol at vandrerne var litt nervøse de også og derfor tok det gode femten minutter før noen gikk og åpnet døren.

Utenfor var det ingen skumle personer, De hadde løpt sin vei for lenge siden, men det var et tau og en lapp på trammen. På lappen sto det «Morat Raklene har våknet igjen og er ute etter hevn over speidere. Følg snoren til utspringet til Morat Raklenes kraft og tilintegjør den. Denne reglen holder dere trygge mens dere går.

Men husk reglen virker ikke i nærheten av elektrisk lys og hvis dere ser en Morat Rakle så har den holdt øye med deg, lenge,».

Nå ble det fart på spekulasjonene rundt stuebordet. Petter var den første mistenkte. Simen ble bombardert med oppfordringer om å si at det faktisk var Petter. Simen bedyret at han ikke visste noe om dette og ihvertfall ikke hvem det var. Siden ingen ville gå ut og følge tråden ble det til at vi spekulerte mer. Var det anskje Magnus og Lars. Kanskje noen på turisthyttene. Når vi hadde diskutert en stund ble det til at vi bestemte oss for å gå.

Jeg og Øystein hadde tilfeldigvis tatt med oss lysstaver som vi brukte nå for å få ikke-elektrisk lys. Så var det på med jakkene og ut i natten. Snora gikk oppover i retning kapellet, men i en kjempekronglete vei uetnfor stien. Ved enden av snora,som var rett ved kapellet, var det et bål som vi slokket med en gang. Vi bestemte oss nå for å vente litt for å se om noen kom fram og sa at det var oss som var Morat Raklene. Ingen kom, men vi hørte et hyl nede ved vinkelhytta. Så var det noen som fant en pose biler ved bålet som vi hadde oversett. Vi spiste bilene og fortsatte å vente. Til slutt orket ikke Marius å vente lenger så vi gikk tilbake til hytta.

Der var det noen som hadde rotet i hytta og hegt opp en galgeløkke ved ovnen. Vi brukte nå en halv time for å se om det var en kode på lappen vi fikk og å diskutere hvem som kunne ha gjort det. Vi fant ikke ut noen ting så vi gikk og la oss. Neste dag spiste vi frokost og lekte litt før det var tid for å rydde og dra hjem.

På neste speidermøte fortalte vi det som hadde hendt til lederne og Petter og fikk vite at ingen av dem hadde gjort det. Per Olav sa han skulle finne ut hvem det var og i januar fikk vi svaret: Det var noen fra Kjelsåsspeiderne som hadde gjennomført dette.
Dette innlegget ble publisert i Artikler, Referater. Bokmerk permalenken.
Add Comment Register



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *