Turutstyr – En jungel med feller, eller hvordan bidra til en best mulig tur?

Dette er et forsøk på å gi ulvunger (3-4 klasse) og stifinnere (de minste speiderne) og deres foreldre en liten veiledning i turutstyr beregnet på ordinært friluftsliv for barn. Hva er fornuftig utstyr? Hva bør du kjøpe ”dyrt ”? og hva kan du kjøpe billig ? Nedenfor følger noen personlige synspunkter om forhold det erfaringsmessig er mange spørsmål om. Spør lederne om råd.

Ryggsekk :
Turopplevelsen avhenger av at man har et minstemål av turutstyr. Slitet kan bli stort hvis ryggsekken er for stor til bæreren eller ikke er riktig tilpasset.

I ryggsekkverdenen har det skjedd en STOR utvikling de siste 15-20 årene. Den sekken som dagens foreldre brukte som barn/ungdom har langt mer bærevennlige etterfølgere. Anatomiske sekker, dvs sekker med innvendig meis / ramme har overtatt størstedelen av markedet. Bærekomforten er meget god, og for barn som jo vanligvis svetter mindre enn voksne er det ofte et mindre problem at sekken ligger inntil hele ryggen med begrenset lufting, selv om fine ord om lufting brukes av produsentene. Det er viktig at det ikke ligger spisse gjenstander inn mot ryggen.

Det største problemet er at alt utstyr helst bør ned i sekken, med unntak av underlag. Det meste annet utstyr som festes utenpå slenger klart mer enn på en pakkrammesekk. Det er et problem for en del at de har utstyr som tar mer plass enn det som går ned i en sekk de kan ha på ryggen.

Sekk med utvendig ramme / meis anbefales i dag spesielt til tyngre og voluminøse bører (se diverse bilder av ledere med STOR sekk på andre deler av nettsidene), og er dessverre kun tilgjengelig for personer over ca 165-170 cm. De fleste gutta blant lederne velger fortsatt pakkrammesekk. Tips: Hvis du har en eldre Norrøna pakkrammesekk kan noen modeller modifiseres med nye bæreremmer og/eller hoftebelte, og bærekomforten øker betydelig. Eldre rammesekk kan også være et kupp på loppemarked, og kan evt modifiseres, men krever selvfølgelig noe tid og litt kunnskap eller at man spør noen av speiderlederne. Utstyr kan da festes til rammen og volumproblemet er mindre.

Sportsbutikkene fører både norske og utenlandske merker. Vær klar over at ”norske” sekker som regel heller ikke er sydd i Norge, selv om de er utviklet her og produsenten har et godt servicetilbud.

Mitt råd er: Se ikke på pengene når du skal kjøpe sekk. Velg kvalitet og velg et ”norsk” anerkjent merke, dvs Bergans, Norrøna eller Lill-sport evt svenske Hagløfs, ikke minst fordi servicetilbudet er viktig hvis du får en skade av sekkeposen. Viktig!!! Prøv sekken på den som skal få den, ryggsekk skal ikke ligge under juletreet som en overraskelse (selv om det er en fin julegave). Ta evt med litt ”fyllmasse” til butikken, og hiv ut papir som fyller opp sekken hvis de ikke har en ”pakket ” sekk som veier endel. For ulvunger bør sekken prøves med 7 –10 kg som er en realistisk turvekt, gjerne et par kg mer for stifinnere.
Velg ikke en sekk som er altfor stor, ryggsekk til å ”vokse i” kan være et dårlig valg.
Minste volum for ulvunger er 35 liter, mange kan ha sekk på 45 liter avhengig av hvor høye de er. Stifinnere bør ha minst 45 liter.

Sovepose
Valgmulighetene er mange og er vanskelig å dekke på få linjer. Vekt og volum må vurderes mot temperaturgrense. Som nevnt over bør soveposen helst ned i sekken ved bruk av anatomisk sekk da festemulighetene utenpå er begrenset. Fyllmateriale er en viktig faktor som virker inn på vekt og volum. Dun* isolerer klart bedre pr vektenhet enn alle kunstfibre, og en dunpose er lettere og mindre i volum enn en kunstfiberpose med samme komforttemperaturgrense. Prisen er dessverre høyere. Husk at noen soveposer leveres i flere ulike lengder som innvirker på vekt og volum.

*Obs: Det er alltid en miks av dun og fjær i en såkalt dunpose. De billigste har gjerne et 70-30 forhold, mens 90 -10 er bedre. Bæreevne er et tresifret tall og jo høyere jo bedre.

Soveposer er gjerne angitt med to temperaturgrenser: komfort og ekstrem, hold deg til komfort. Det er nå innført nye kjønnsavhengige EU komforttemperaturgrenser som generelt er høyere enn før 2005, og hvor kvinners komforttemperatur av fysiologiske årsaker ligger høyere enn menns. Dette gjelder kanskje i mindre grad for barn? Det er Mellom- og Sør-europeere som har vært forsøkskaniner, og de fryser angivelig noe lettere enn nordeuropeere.

Hvis man har tenkt å ha én sovepose for friluftsliv inne og ute i tursammenheng vår, sommer og høst, må man ha en pose som tåler minus 3` eller kaldere i komforttemperatur. (Husk at det kan være vanskelig å sammenligne temperaturgrenser fra en fabrikant til en annen hvis de ikke følger den nye europeiske fellesstandard).

En sovepose med komfortgrense på ca +5` kan også brukes ned til noen minusgrader med tiltak som lakenpose og/eller yttertrekk og ”varmeforsterker (fleecepose) ” (Ajungilak Beito) som ekstra isolasjon for en komfortabel natt. Ofte litt vanskelig å administrere før man har litt turerfaring.
Det finnes flere produsenter å velge mellom. Velg gjerne billig, og ikke nødvendigvis norsk. Husk imidlertid: Kjenn på stoffet innvendig. Føles det behagelig? Er det god kvalitet på glidelåsen, fester den seg lett i tøyet på innsiden ?

Mitt råd: Første sovepose for 8 åringen bør være en liten og lett pose. Ajungilak og Helsport har kompakt alternativer ( i kunstfiber), som kun veier ca 750 gram og er ca. 4 liter i volum. Temperaturgrensen er omkring + 10`. Meget velegnet inne, og ulvungene sover kun inne til de begynner i troppen når de er 11 år. Da trengs enten en ny sovepose eller varmeforsterker og lakenpose.

For uteliv i troppen inkludert vintertur kreves en sovepose med komfortemperatur minst til –12`. Den veier ca. 2 kg, og det kan være et problem å få plass til den i sekken. (Dun har igjen noe mindre vekt og volum).
Til vår / sommer / høstbruk holder en såkalt 3-sesongpose med komfortemperatur omring minus 3`- minus 5`.

Kompresjonstrekk bør være obligatorisk, men husk å la soveposen ligge løst når den ikke er i bruk, for eksempel i sekken. Lakenpose er det uansett lurt å ha når man er stor nok til å mestre dette, og den kan godt syes hjemme f.eks i bomullsstoff.


Tøy:
Valget mellom ull, bomull, mikrofiber, Gore-Tex, Lur-Tex??? og andre fancy navn gjør dette vanskelig. Lommeboken kan dessuten slankes mer enn ønskelig. Leser du utstyrsfabrikantenes kataloger er det kanskje enda verre å velge.

Husk noen punkter:

1. Flere lag er bedre enn ett hvis det er kjølig (kan ikke gjentas ofte nok). Boblejakke er et særs dårlig alternativ på tur, varmeregulering er vanskelig, og tørking tar en evighet. Olabukse har også en del problemer i forhold til lang tørketid. Ullgenser og en jakke i bomull / blanding polyester og bomullstoff er utmerket. Tilsvarende stoffvalg er også greit for ytterbenklær og kan impregneres med stort hell. Gore-tex klesplagg tror jeg mest på til voksne, se neste punkt, men kan med fordel vurderes i skotøy også for barn.
2. Det finnes ikke 100 % tett og pustende regntøy for turbruk. Går du med såkalt pustende regntøy, inklusiv Gore-tex, og sekk i silregn en dag, blir du ofte våt på skuldrene hvor remmene ligger inntil, og sitter du i kano blir du ofte våt i baken selv om du har kostet på mange tusenlapper. Dette problemet løses selvfølgelig med godt gammeldags regntøy, men her blir du våt innenfra av svette. Hver og en må velge sin løsning, men for ulvunger og stifinnere anbefales tett regntøy, og for alle speidere som skal på kanotur er nok fortsatt gammeldags regnbukse det beste valg: Det tåler også mer lek og slitasje. Personlig bruker jeg hovedsaklig tynt, heltett regntøy.
3. Østerdalsokker (lange gamasjer) er noe av det viktigste når man går på ski utenom preparerte løyper eller baser i snøen. Det gjør man på speidertur om vinteren. Uten lange gamasjer blir du våt og kald. Velg gjerne et billig produkt(helst ikke i kunststoff). Helst snøring, ikke strikk under hælen. Gjerne med glidelås. Lange gamasjer er også et praktisk plagg når det nylig har regnet eller generelt er vått i marka da du unngår vann/sølesprut oppetter leggene og det beskytter ekstra ved bruk av fjellstøvler.
4. Mikrofiber, fleece eller andre kunststoffer smelter ved sterk varme inkludert gnister. Husk dette før du tar den varme kjelen av bålet bålet med din nye fleecegenser som gryteklut og ødelegger den, eller står i gnistregnet fra bålet med kunstfiberjakke–eller -bukse (eller gamasjer) og får mange små hull. Dette er fine plagg i mange sammenhenger, men er ikke førstevalg for turbruk til de under en viss alder. Isolasjon i våt tilstand er som kjent klart dårligere enn ull.
5. Støvler. Slagstøvler er ofte greit til barn vår / høst. Noen bruker fjellstøvler og det er et bra alternativ for barn som er mye ute i skogen, og som vet å passe litt på seg selv. De må da se seg for mer når de leker ute i nærheten av bekk/myr fordi de lettere plumper. Det som er viktig å merke seg er valg av skistøvler. Velg en type av god kvalitet, som er foret, og som har god ankelstøtte. Dette er både til nytte for å gå på ski med sekk og for å unngå å bli våt og kald. Her bør ikke prisen bestemme valget.
Dette innlegget ble publisert i Artikler, Nyttig. Bokmerk permalenken.
Add Comment Register



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *